DAO står for «Decentralized Autonomous Organization» (desentralisert autonom organisasjon). DAO-er er en ny måte å organisere seg på nettet, der reglene er innebygd i og gjennomføres av smarte kontrakter. Utover det kan DAO-er ha samme hierarkiske struktur som hvilken som helst annen organisasjon, enten det er en helt flat struktur uten sentralt lederskap, eller en svært lagdelt struktur slik man ser i et typisk stort selskap.
Bruk multichain Bitcoin.com Wallet-appen, som millioner av brukere stoler på for å trygt og enkelt kunne sende, motta, kjøpe, selge, bytte, bruke og administrere Bitcoin (BTC), Bitcoin Cash (BCH), Ether (ETH) og de mest populære kryptovalutaene. Appen gir deg også muligheten til å delta i DAO-styring.
Hvordan fungerer DAO-er?
En ganske liknende måte å tenke på en DAO på, er å se på den som et selskap. Selskaper består av mennesker som følger regler. Disse reglene håndheves i siste instans av lovene i selskapets jurisdiksjon. DAO-regler håndheves ikke gjennom lovgivning, men gjennom koden i smarte kontrakter.
Les mer: Hva er en smartkontrakt?
Å starte en DAO skjer vanligvis i tre trinn: å skrive smarte kontrakter, skaffe finansiering og rekruttere interessenter, samt implementere de smarte kontraktene på en blokkjede.
I det første trinnet utarbeider et kjerneteam bestående av medlemmer av fellesskapet alle reglene som skal styre DAO-en. Dette omfatter: organisasjonshierarki, prosess for forslag og avstemning, finansieringsmekanismer og utvidbarheten til selve DAO-en. De smarte kontraktene må testes gjentatte ganger for feil, spesielle tilfeller og oversette detaljer. Når teamet er fornøyd, implementeres kjernereglene på en blokkjede. Regelsettet som gjør DAO-en fullstendig autonom holdes tilbake, da kjerneteamet fortsatt må lede den unge organisasjonen. Det finnes tross alt ennå ingen måte for folk å bli med i DAO-en og bli interessenter.
I det andre trinnet skaffer kjerneteamet midler til DAO-en. Dette kan virke som først og fremst en måte å skaffe midler til den nye organisasjonen på, men i virkeligheten er det først og fremst en måte å skape interessenter på som forberedelse til en fullstendig autonom organisasjon. Vanligvis utstedes og selges tokens for å skaffe midler. Tokens gir innehaverne stemmerett.
I det tredje trinnet implementerer kjerneteamet de gjenværende reglene i de smarte kontraktene. Når dette er gjort, kan ikke lenger kjerneteamet alene styre DAO-en. Fra det tidspunktet av er det alle interessenter som bestemmer hva som skal skje videre. Det kan ta ganske lang tid før dette tredje trinnet er gjennomført – kanskje til og med flere år.
Hva er fordelene med DAO-er?
DAO-er bringer kryptovalutas fordeler inn i organisasjonsstrukturer: tillitsfrie, gjennomsiktige, modulære og desentraliserte.
I en verden som i stadig større grad er internettbasert, kan DAO-er være en mer effektiv måte å opprette organisasjoner på, særlig organisasjoner som er spredt over hele verden og har store finansielle ressurser. Det finnes mange vellykkede internettbaserte organisasjoner, men så snart penger – og særlig store pengesummer – kommer inn i bildet, klarer disse organisasjonene sjelden å forbli internettbaserte. De stifter selskap et eller annet sted.
Med DAO-er slipper man å forholde seg til komplisert papirarbeid knyttet til selskapsstiftelse på tvers av flere jurisdiksjoner. De som har investert pengene sine i en DAO, trenger ikke nødvendigvis å stole på de andre i organisasjonen, siden forvaltningen av midlene styres av gjennomsiktige og revisjonsbare smarte kontrakter.
DAO-er drar nytte av kryptovalutas kombinerbarhet. De smarte kontraktene som brukes til å opprette DAO-er, er åpne og tilgjengelige for alle. Dette betyr at en ny gruppe enkelt kan kopiere organisasjonsstrukturen til en vellykket DAO for egne formål. Enda bedre: en ny gruppe kan hente elementer fra ett prosjekt og elementer fra et annet. Kombinerbarhet innebærer også at DAO-er enkelt kan samhandle med andre prosjekter.
DAO-er kan ha alle former for hierarki. Hittil har de fleste DAO-er foretrukket en flat struktur. I motsetning til tradisjonelle bedriftsorganisasjoner har dette fungert relativt bra. Likevel eksperimenterer noen DAO-er med å innføre et mer vertikalt hierarki. Slike forsøk er sunt, og vil på sikt komme alle i miljøet til gode.
Hva er ulempene ved DAO-er?
DAO-er er en ny teknologi innen kryptobransjen, som i seg selv er et felt i sin spede begynnelse! Som sådan er det risikoer forbundet med smarte kontrakter. Faktisk var den aller første DAO-en, som ganske enkelt ble kalt «The DAO», ble utsatt for et datainnbrudd på grunn av en feil som førte til tap av ETH til en verdi av over 60 millioner dollar.
Mange DAO-er starter som rene nettbaserte organisasjoner, men ønsker etter en stund å omstille seg til mer tradisjonelle selskaper. I de fleste land finnes det ikke et solid juridisk rammeverk for DAO-er. Dessuten kan eventuelle juridiske problemer som oppstår i forbindelse med en DAO bli svært kompliserte, ettersom de kan omfatte flere jurisdiksjoner.
Til slutt har mange hierarkiske strukturer i DAO-er hindret en rask løsning av problemer som en mer handlekraftig organisasjon ville ha klart å løse. Det nevnte sikkerhetshullet i «The DAO» var kjent, men før organisasjonen rakk å iverksette en løsning, utnyttet en angriper svakheten. Nøyaktig den samme situasjonen har gjentatt seg mange ganger siden den gang.
