«The Everything Code» er et makroøkonomisk rammeverk som forklarer markedssykluser ved å knytte demografiske forhold, gjeldsvekst, likviditetsforhold og næringsaktivitet til aktivapriser innen kryptovaluta, aksjer og globale markeder.
Bruk multichain Bitcoin.com Wallet-appen, som millioner av mennesker stoler på når det gjelder å kjøpe, selge, handle og forvalte bitcoin og de mest populære kryptovalutaene på en sikker måte.
Oversikt
Siden 2008 har verdensøkonomien gått inn i det analytikerne hos Global Macro Investor kaller Likviditetens tidsalder. Ifølge «The Everything Code», dette nye miljøet kan best forstås ved hjelp av en enkel ligning:
BNP-vekst = befolkningsvekst + produktivitetsvekst + gjeldsvekst.
Etter hvert som befolkningsveksten avtar og produktiviteten stagnerer, har gjeldsveksten blitt den viktigste drivkraften bak BNP. For å opprettholde denne gjelden tilfører regjeringer og sentralbanker likviditet inn i finanssystemet gjennom kvantitativ lettelse, finanspolitiske tiltak og utvidelse av balansen.
Resultatet er en strukturell endring: markedene har blitt likviditetsdrevet, ikke produktivitetsdrevet. Aksjer, obligasjoner, eiendom og til og med Bitcoin nå stiger og faller de i takt med endringer i den globale likviditeten.
Dette rammeverket har raskt blitt en av de mest omtalte makroøkonomiske modellene for å forstå Bitcoins prissykluser og den overordnede utviklingen i finansmarkedene.
Video: Hvorfor likviditet driver markedssyklusene
Den følgende korte videoen gir en kortfattet oversikt over «Everything Code» og forklarer hvordan likviditet, gjeldsdynamikk og makroøkonomiske forhold påvirker markedssyklusene innenfor Bitcoin, kryptovaluta og tradisjonelle aktiva.
Slik fungerer «The Everything Code»
Modellen bygger på observasjonen at Det er likviditetsstrømmene, ikke tradisjonelle fundamentale faktorer, som avgjør hvordan aktivaene utvikler seg. Raoul Pal og Julien Bittel beskriver denne dynamikken som en prediktiv kjede:
Finansielle forhold → Likviditet → ISM (konjunktur) → Aktiva-priser
- Finansielle forhold (for eksempel rentesatser, dollarens styrke og kredittspreader) påvirker tilgangen på likviditet.
- Likviditet, målt ved sentralbankens balanse og statens finansoperasjoner, driver ISM-indeksen for industriproduksjon, en ledende indikator på næringsaktiviteten.
- Aktiva-priser - aksjer, obligasjoner og krypto - reagerer med en viss forsinkelse på endringer i ISM-indeksen og likviditeten.
Historisk sett ligger likviditeten omtrent seks måneder foran ISM, og ISM ligger omtrent ni måneder foran avkastningen på finansielle eiendeler. Dette forklarer hvorfor markedene ofte stiger før de økonomiske tallene forbedres, og hvorfor nedgangstider begynner mens BNP fremdeles ser sterkt ut.
Likviditetens tidsalder
I verden etter 2008 har gjeld blitt en erstatning for reell vekst. Lave renter og sentralbankenes inngrep har gjort likviditetsskaping til et fast innslag i den globale økonomien.
Før 2008 var veksten hovedsakelig drevet av produktivitetsgevinster og en voksende arbeidsstyrke. Siden finanskrisen har imidlertid en aldrende befolkning og avtagende innovasjon gjort økonomiene avhengige av økt gjeldsgrad. For å forhindre mislighold og opprettholde veksten reagerer beslutningstakerne på hver eneste nedgang med nye bølger av likviditet.
Dette skaper en gjentakende syklus:
- Likviditetsøkning → inflasjon i eiendeler → strammere pengepolitikk → konjunkturnedgang → fornyet likviditet.
Alle de store hausse- og baisse-marked Siden 2008 – fra aksjer og eiendom til Bitcoin – kan denne utviklingen spores tilbake til denne rytmen. Det forklarer også hvorfor tradisjonell diversifisering har mistet sin betydning: Når likviditeten øker, stiger nesten alle aktiva samtidig; når den avtar, faller nesten alt.
Bitcoin og «The Everything Code»
Bitcoin passer inn i rammeverket «The Everything Code» på to forskjellige måter.
For det første fungerer den som en makrolikviditetsaktiva. Siden 2013 har prisen på Bitcoin vist en sterk sammenheng med den globale pengemengden M2 og sentralbankenes balanser. Når likviditeten øker, stiger Bitcoin i verdi; når likviditeten strammes inn, faller den.
For det andre fungerer Bitcoin som en ressurs for nettverksinnføring regulert av Metcalfes lov, som sier at verdien av et nettverk øker med kvadratet på antall brukere. Etter hvert som bruken av Bitcoin øker, utvides dets grunnleggende verdigrunnlag uavhengig av kortsiktige svingninger i likviditeten.
Samspillet mellom disse to kreftene – likviditetssykluser og brukeradopsjon – forklarer hvorfor Bitcoin gjennomgår flerårige oppgangs- og nedgangssykluser. Likviditeten setter rytmen; adopsjonen forsterker omfanget.
Den avkortede syklusen i 2021
Syklusen i 2021 utgjorde en av de klareste testene av denne modellen i praksis. Mange forventet at oppgangsmarkedet for Bitcoin skulle fortsette gjennom 2022, basert på den fireårige halveringsplanen. I stedet nådde prisene sitt høydepunkt i november 2021 og gikk deretter inn i en langvarig nedgang.
Ifølge *The Everything Code* var årsaken enkel: Den globale likviditeten nådde sitt høydepunkt i mars 2021 da sentralbankene begynte å trappe ned stimulansene og det amerikanske finansdepartementet gjenoppbygget sine kontantreserver.
Det var likviditeten, ikke halveringsmekanismen, som førte til at syklusen ble avsluttet tidlig. I motsetning til dette falt de tidligere syklusene – i 2013 og 2017 – sammen med faser med økt likviditet, noe som førte til at både makroøkonomiske effekter og effekter på tilbudssiden gikk hånd i hånd.
Dette perspektivet gir en ny vinkling på Bitcoins halvering fortellingen som en medvirkende faktor, ikke den viktigste drivkraften.
Den neste likviditetssyklusen (2024–2026)
Fra og med 2026 tyder «Everything Code»-modellen på at verden går inn i en ny ekspansjonsfase. Omtrent 9 billioner dollar i amerikansk statsgjeld må refinansieres i løpet av det neste året, noe som krever nye likviditetstilførsler for å stabilisere markedene.
Sentralbankene har allerede begynt å lempe på de finansielle vilkårene for å håndtere refinansieringspresset og forhindre systemisk stress. Hvis modellen stemmer, kan denne likviditetsbølgen forlenge den nåværende syklusen inn i slutten av 2026, noe som skaper det Global Macro Investor omtaler som «banan-sonen» – den parabolske sluttfasen av en likviditetsutvidelse.
For Bitcoin betyr dette at veksten i likviditeten og utbredelsen av nettverket potensielt kan gå hånd i hånd, noe som minner om tidligere oppgangsfaser på makronivå.
Fordelene ved å forstå «The Everything Code»
- Makro-klarhet: Hjelper investorer og analytikere med å sette Bitcoins kursbevegelser inn i en sammenheng med de globale økonomiske forholdene, i stedet for å betrakte dem som isolerte hendelser i kryptomarkedet.
- Syklisk prognose: Gir en strukturert metode for å forutse når markedene kan skifte fra «risk-on» til «risk-off».
- Innsikt i porteføljen: Forklarer hvorfor tradisjonell diversifisering har mistet sin betydning, og hvorfor digitale eiendeler har blitt uttrykk for global likviditet med høy beta.
- Markedsoverskridende kjennskap: Kobler Bitcoin til aksjer, obligasjoner og råvarer, og viser hvordan disse er avhengige av likviditetsstrømmer.
Risikoer og begrensninger
Selv om modellen er kraftig, har den sine begrensninger.
- Risiko for forenkling: Ligningen (BNP = befolkning + produktivitet + gjeld) ser bort fra geopolitiske sjokk, teknologiske gjennombrudd og forstyrrelser i forsyningskjeden.
- Politisk usikkerhet: Sentralbankene kan endre strategi brått, noe som gjør det vanskelig å forutsi likviditetsutviklingen.
- Produktivitetsoppgang: Fremskritt innen kunstig intelligens eller automatisering kan gjenopprette produktivitetsdrevet vekst, noe som vil svekke modellens forutsetninger.
Av disse grunnene bør «The Everything Code» betraktes som et rammeverk – ikke som et verktøy for deterministiske spådommer.
Sammenligning av «The Everything Code» med andre modeller
Denne sammenligningen viser at makroøkonomiske likviditetsmodeller gir en bedre forklaring i sanntid på Bitcoins utvikling enn rent kjede- eller utstedelsesbaserte måleparametere.
Konklusjon: Likviditet som den viktigste variabelen
«The Everything Code» oppsummerer et tiår med makroevolusjon i én idé: Likviditet er drivkraften bak alt.
Fra 2008 og fremover har økende gjeld og politisk styrt likviditet erstattet organisk vekst som grunnlaget for de globale markedene. Bitcoin, som dukket opp i løpet av denne overgangen, ble naturlig nok både et speilbilde av og en vinner på likviditetsutvidelsen.
Ved å forstå dette rammeverket kan analytikere tolke Bitcoin ikke som et spekulativt unntak, men som en del av en langt større global likviditetssyklus – en syklus som fortsetter å prege aktivakurvene i 2026 og videre.
