Bitcoins fireårige prissyklus tilskrives vanligvis halveringene, men et konkurrerende makroøkonomisk rammeverk kjent som «Everything Code» hevder at globale likviditets- og gjeldssykluser er den egentlige drivkraften bak kryptovalutaenes og det bredere markedets utvikling.
Bruk multichain Bitcoin.com Wallet-appen, som millioner av mennesker stoler på når det gjelder å kjøpe, selge, handle og forvalte bitcoin og de mest populære kryptovalutaene på en sikker måte.
Oversikt: To forklaringer på Bitcoins gjentakende sykluser
Siden Bitcoins opprinnelse Siden 2009 har prisen fulgt en syklus på omtrent fire år: oppbygging, ekspansjon, eufori og korreksjon. Historisk sett har disse syklusene i stor grad samsvart med halveringsplanen, der blokkbelønningen til gruvearbeiderne halveres hver 210 000 blokker (omtrent hvert fjerde år).
Men siden Bitcoin har modnet og blitt integrert i det bredere finanssystemet, og syklusene er i stadig større grad korrelert med global likviditet – utvidelsen og innstrammingen av pengemengden og kredittilgangen på tvers av økonomiene. Dette har fått noen analytikere, blant annet Raoul Pal og Julien Bittel fra Global Macro Investor (GMI), til å hevde at Bitcoins 4-årsrytme ikke bare er kodet inn i protokollen, men også synkronisert med globale makroøkonomiske likviditetsbølger.
Resultatet: to perspektiver å betrakte Bitcoins sykluser gjennom – det ene krypto-innfødt og én makro-globalt - som hver for seg delvis forklarer det samme mønsteret fra ulike vinkler.
Hypotesen om halveringen av Bitcoin
Definisjon og virkningsmekanisme
Hver 210 000 blokker halveres blokkbelønningen i Bitcoin – noe som reduserer mengden nye BTC-gruvearbeidere mottar for å bekrefte transaksjoner.
- Første halvering (2012): Belønningen er redusert fra 50 til 25 BTC
- 2. halvering (2016): 25 → 12,5 BTC
- 3. halvering (2020): 12,5 → 6,25 BTC
- 4. halvering (2024): 6,25 → 3,125 BTC
Denne hardkodede reduksjonen begrenser den nye tilførselen av Bitcoin («strømmen»), samtidig som den totale mengden nærmer seg et fast tak på 21 millioner BTC. Logikken er enkel: Hvis etterspørselen holder seg stabil eller øker samtidig som utstedelsen av nye verdipapirer går ned, bør prisene vise en oppadgående trend.
Årsakskjede
- Den halvering reduserer gruvearbeidernes inntekter og mengden ny BTC som kommer i omløp.
- Med færre mynter tilgjengelig for salg, det marginale salgspresset avtar.
- Markedsaktørene forventer tilbudssjokket og kjøper inn på forhånd.
- En tilbudsknapphet etter halveringen, kombinert med optimisme blant investorene, gir næring til en oppgangsperiode.
- Oppgangen går til slutt for langt, noe som fører til en korreksjon og konsolidering frem til neste halvering.
Empiriske bevis
Historisk sett stemmer denne modellen godt overens med Bitcoins langsiktige kursutvikling:
- Halveringen i 2012 → oppgangen i 2013: Prisen steg fra ca. 12 dollar til ca. 1 100 dollar.
- Halveringen i 2016 → oppgangen i 2017: Prisen steg fra ca. 650 dollar til nesten 20 000 dollar.
- Halveringen i 2020 → oppgangen i 2021: Prisen steg fra ca. 9 000 dollar til ca. 69 000 dollar.
Hver halvering har gått forut for en stor oppgangskonjunktur, og når vanligvis sitt høydepunkt 12–18 måneder senere.
Styrker
- Mekanisk verifiserbart – sikret gjennom Bitcoins kildekode.
- En forutsigbar tidsplan gir en solid fortellerteknisk forankring.
- Forklarer Bitcoins historiske mønster og investorpsykologien.
Begrensninger
- Den absolutte reduksjonen i nye BTC blir mindre etter hvert som det totale tilbudet øker; effekten blir mindre markant over tid.
- Det forklarer ikke de synkroniserte bevegelsene i andre markeder (aksjer, obligasjoner, råvarer).
- Den er utsatt for «narrativ forsterkning» – troen på at prisen må stige, rett og slett fordi den har gjort det tidligere.
Everything Code-rammeverket
Definisjon og virkningsmekanisme
«The Everything Code» er en makroøkonomisk modell utviklet av Raoul Pal og Julien Bittel fra Global Macro Investor (GMI). Modellen går ut på at BNP-vekst = befolkningsvekst + produktivitetsvekst + gjeldsvekst, og siden befolkningsveksten og produktiviteten avtar globalt, er økonomiene nå avhengige av gjeldsutvidelse og likviditetsskaping for å opprettholde veksten.
Denne avhengigheten gjør at aktivaprisene – fra aksjer til Bitcoin – er konjunkturfølsomme og påvirkes av likviditeten. GMI-teamet oppsummerer årsakskjeden slik:
Finansielle forhold → Likviditet → ISM (konjunktur) → Aktiva-priser
I denne modellen skyldes markedsrytmen ikke Bitcoins kode, men sentralbankpolitikk, refinansieringssykluser for gjeld og likviditet svingninger som sprer seg til alle risikofylte aktiva.
Årsakskjede (forenklet)
- En avtagende befolkningsvekst og lavere produktivitet tvinger regjeringene til å satse på gjeldsdrevet vekst.
- For å håndtere gjeldsbyrden justerer sentralbankene likviditeten (gjennom kvantitative lettelser/stramming, repo-avtaler og balanseverktøy).
- Økt likviditet fører til gunstigere finansielle forhold og større risikovilje.
- En likviditetsinnstramming fører til strammere kredittvilkår, bremser veksten og fører til lavere aktivapriser.
- Bitcoin og andre risikofylte aktiva reagerer direkte på likviditetsstrømmer – ikke bare på interne hendelser.
Empiriske bevis
- Siden 2008 har store oppgangskonjunkturer for Bitcoin falt sammen med globale likviditetsutvidelser (f.eks. 2013, 2017, 2020).
- Syklusen i 2021 tok slutt tidlig fordi likviditeten nådde sitt høydepunkt i mars 2021 og deretter avtok gjennom hele 2022.
- GMI melder at korrelasjonen mellom Bitcoin og globale likviditetsindekser ligger på over 90 %, noe som er på linje med teknologiselskaper.
Styrker
- Forklarer sammenhengen mellom ulike aktivaklasser – Bitcoin, aksjer, obligasjoner og råvarer.
- Tilbyr målbare makroindikatorer (likviditetsindekser, ISM-data) for å forutsi vendepunkter.
- Tar hensyn til observerte avvik fra halveringsmodellen, slik som den avkortede syklusen i 2021.
Begrensninger
- Dette krever sammensatte likviditetsmodeller, som varierer avhengig av metodikk.
- Makrokausalitet kan være kompleks og vanskelig å isolere.
- Tidspresisjonen er lavere enn ved en fast halveringsplan.
Hvordan hver av dem forklarer den fireårige syklusen
Begge modellene forutsier omtrent flerårige sykluser. Forskjellen ligger i hvorfor de oppstår. Halveringen gir en klokke på utgangssiden, mens *The Everything Code* beskriver likviditetsbølge som påvirker alle markeder samtidig.
Samspill: Hvordan de to teoriene overlapper hverandre
I praksis vil halverings- og likviditetssyklusene sannsynligvis samhandle. Halveringene setter en strukturell rytme for utstedelsen av Bitcoin, mens likviditeten avgjør om denne rytmen fører til en kraftig oppgang eller en roligere fase.
- 2017-syklusen: Halveringen (2016) falt sammen med en global økning i likviditeten → et sterkt oppgangsmarked.
- 2021-syklusen: Halvingen (2020) innledet en periode med rekordhøy likviditet, men strammingen senere i 2021 satte en tidlig stopper for oppgangen.
- 2024-syklusen: Halveringen (2024) innledet en ny fase med økt likviditet etter gjeldsfornyelsene i 2025, noe som tyder på potensial for et lengre oppgangsmarked i tråd med makroøkonomiske forhold.
Halveringen gir gnisten; likviditet gir drivstoffet.
Praktiske tips til investorer
- Bruk begge rammeverkene sammen. Halveringsplaner kan gi retningslinjer for langsiktig posisjonering, mens likviditetsindikatorer (finansielle forhold, ISM, global M2) bidrar til å velge riktig tidspunkt for å gå inn og ut av markedet.
- Overvåk makrodata. Sentralbankenes balanser, statens obligasjonsutstedelser og forfallskalendere for gjeld er ofte tegn på store endringer i likviditeten.
- Man kan forvente at effekten av halveringen vil avta. Etter hvert som Bitcoin modnes, kan likviditet og utbredelse komme til å prege den fremtidige syklusutviklingen.
- Vær oppmerksom på tilbakemeldinger om atferd. Markedsaktører som forventer kursoppgang drevet av halveringen, kan skape selvoppfyllende kjøpsmønstre – som forsterkes eller dempes av likviditetsutviklingen.
Risikoer og begrensninger
- Halvere risikoen: Overdreven tillit til tidligere mønstre og manglende hensyn til makroøkonomiske endringer.
- Likviditetsrisiko: usikkerhet knyttet til modellen og mulige forsinkelser i dataene.
- Makroøkonomiske sjokk: kriger, inflasjonsspisser eller politiske kursendringer kan overstyre begge rammeverkene.
- Overdreven tillit til fortellinger: Å anta at ett rammeverk fullt ut forklarer markedsatferden, fører til feiltolkning av konjunktursyklusene.
Begge teoriene fanger opp deler av virkeligheten – ingen av dem gir fullstendig innsikt i fremtiden.
Konklusjon
Den Hypotesen om halveringen av Bitcoin og «The Everything Code» forklare den samme fireårige rytmen fra to komplementære perspektiver. Halveringen definerer Bitcoins interne tilbudsrytme – en forutsigbar reduksjon som ligger til grunn for den langsiktige knappheten. «The Everything Code» definerer det globale likviditetsregimet – det ytre havet der Bitcoins syklus utspiller seg.
For investorer og forskere er konklusjonen klar:
- Den halvering er selve hjertet i Bitcoins struktur.
- Likviditet er blodtrykket i det globale finanssystemet.
Når begge deler er i samsvar, opplever Bitcoin sin sterkeste vekst. Når de går i forskjellige retninger, kan syklusen bli kortere, flate ut eller gå i stå.
I 2026, når likviditeten igjen øker etter omfattende gjeldsfornyelser, tyder begge modellene på gunstige makroøkonomiske forhold – men bare tiden vil vise om den fireårige syklusen forblir like presis som koden som inspirerte den.
